Slik kan hudkreft forebygges

Norge er blant landene i verden som har størst forekomst av den alvorlige og stadig økende hudkrefttypen melanom (også kalt føflekkreft). Slik trenger det ikke å være, for vi vet mye om hvordan vi kan forebygge hudkreft.

Hvor solsmart er du? Ta quizen!

Sol er bra for helsa i små mengder, men rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge har sammenheng med for mye intens sol og solarium. UV-strålene gir også tidligere rynker og pigmentflekker.

Solråd som minsker risiko for hudkreft

et blått ikon av en sol.

Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen.

Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.

Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.

Flere tips om klær:

  • Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
  • Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
  • Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
  • Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
  • Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.

Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.

Sol og solarium øker risikoen for hudkreft, også om du ikke blir solbrent. For best solbeskyttelse bør du kombinere rådene ovenfor, og planlegge uteaktiviteter når sola ikke er på det sterkeste. Følger du solrådene, har du betydelig lavere risiko for føflekkreft og annen hudkreft. Vær #solsmart

Hva er hudkreft?

Hudkreft deles ofte inn i tre grupper:

  • Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2022 ble det registrert 2911 tilfeller av sykdommen (1462 menn og 1449 kvinner). 282 døde av sykdommen. Melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år.
  • Ikke-melanom hudkreft, som inkluderer to typer kreft.
    Plateepitelkreft
    kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles. I 2022 ble det registrert 3061 tilfeller (1686 menn og 1375 kvinner). 57 døde av sykdommen.
    Basalcellekreft, som er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege. Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. Basert på forekomsten i Sverige kan vi anslå at vi har 20 000–25 000 nye tilfeller årlig i Norge.

Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Hvis andre i familien hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig. Tallene er hentet fra Kreftregisterets Kreft i Norge 2022

Slik oppstår hudkreft

Kreft oppstår når arvestoffet (DNA) får skader som endrer cellene. Slike DNA-skader kan blant annet komme av UV-stråler. Fargen vi får når huden blir solbrent, er hudens måte å forsvare seg mot mer sol. For mye UV-stråling kan etter hvert føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. De fleste av disse skadene reparerer kroppen selv, men i visse tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukontrollert, og det kan vokse frem en svulst. 

Svulsten kan komme som en ny føflekk på normal hud, eller i en flekk man har fra før, og i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Lær deg faresignalene, så du vet hva du skal se etter. Jo mer UV-stråling, desto større er risikoen for DNA-skade.

Derfor bør du ikke bruke solarium

UV-stråler øker risiko for hudkreft, enten strålene kommer fra sol eller solarium. I solarium får du de samme strålene som i sola, men mye mer intens stråling. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge, derfor har de langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol, og også mer av UVB-strålene. En samlet gruppe av helsemyndigheter og norske fagmiljøer er enige om at bruk av solarium er kreftfremkallende, og at solarium er en uegnet kilde til vitamin D (dsa.no)

  • UVA-strålene gjør at huden får en umiddelbar brunfarge, som forsvinner ganske raskt. UVA gjør ikke huden like herdet som utesola. Siden solarier har mer UVA-stråler enn vanlig sol får du ikke mye underlag ved å ta solarium rett før solferien. Det er særlig UVA-strålene som gjør huden rynkete.
  • UVB-strålene gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. UVB er også de strålene som bidrar mest til brunfargen, ved at de stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin.

Om sol og vitamin D

Sola er vår viktigste kilde til vitamin D. Når solstrålene treffer huden dannes vitamin D, som er spesielt viktig for beinbygningen. Mangel på vitamin D kan øke risikoen for skjelettsykdommer. Litt sol er derfor viktig og bra, og det bare kort tid i sommersol som skal til for å få nok.

Sjekk når sola er sterkest

UV-strålene kan være sterke selv om det er kaldt i lufta, eller litt overskyet. Hvor mye du må beskytte seg i sola, avhenger av tid på dagen og året, og hvor du befinner deg. UV-indeks sier noe om når det er nødvendig med solbeskyttelse, og når det ikke er det. Du kan sjekke UV-indeks flere steder:

  • YR.no eller i YR-appen på telefonen, under menyvalget «I nærheten».
  • NILU (Norsk institutt for luftforskning). Her får du også informasjon om hvor lang tid som må til for å få dagsdosen med vitamin D.
  • Last ned appen UV index (utviklet av Kræftens bekæmpelse i Danmark).
  • Appen «Været» på Iphone viser også UV-indeks.

Les mer om UV-stråling fra sol og solarier på dsa.no.

Følg med på hudforandringer

Vær oppmerksom hvis du får en ny føflekk, eller om en føflekk endrer seg og skiller seg fra de andre.

Spørsmål og svar

Nei. Solkrem alene er ikke nok, det beste er å begrense tiden i sterk sol. Når du ikke er beskyttet på annen måte bør du bruke minimum faktor 30, smøre deg jevnt og gjenta etter et par timer. Mange bruker for lite krem, og tror de kan være lenge i sola fordi de har på solkrem. Da kan solkrem gi falsk beskyttelse, så ikke sats alt på solkremen. 

Ja. Solstrålene kan være sterke selv om det er kaldt og du ikke kjenner at huden blir varm av sola. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene. Hvis du er lenge ute uten solbeskyttelse, kan du derfor likevel oppleve å bli solbrent. Sjekk gjerne UV-indeks for å vite om du bør beskytte deg. 

Ja, det å være mye i sterk sol over tid øker risikoen for hudkreft, også om man ikke blir solbrent.  

Ja. Det er stadig mer riktig å kalle denne hudkreftformen for melanom. Noen bruker uttrykket malignt melanom, men siden det ikke finnes benigne (godartede) melanomer, holder det å si melanom. Uttrykket føflekkreft kan gi inntrykk av at føflekker er forstadier til kreft, noe det ikke er. Det er normalt å ha føflekker. Å fjerne åpenbart ufarlige flekker for å forebygge hudkreft har ikke noe for seg. Man skal heller ikke ha oppmerksomhet bare om føflekkene man har fra før. Rundt to tredeler av melanomtilfellene kommer i huden utenfor føflekker, som en ny flekk. Hvis én føflekk – ny eller gammel – vokser, endrer farge eller form, og skiller seg vesentlig ut, bør en lege sjekke den.  Hudleger anbefaler å se etter den stygge andungen.  

Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper:  
Melanom (ofte kalt føflekkreft). Den er enkel å behandle hvis den oppdages tidlig, men alvorlig og i verste fall dødelig, hvis den sprer seg. Viktig faresignal er at én flekk, ny eller gammel, forandrer seg og skiller seg veldig ut fra de andre.   
Plateepitelkreft kan være alvorlig, hvis den får anledning til å spre seg.  
Basalcellekreft er den typen hudkreft som flest får. Den er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis den får gro innover i huden. Viktig faresignal for basalcellekreft og plateepitelkreft er blant annet et sår som blør og ikke vil gro eller en misfarget knute som vokser. 

Forekomsten av hudkreft i Norge er stadig økende, og alle typer hudkreft har sammenheng med for mye UV-stråling fra sol og solarium. 

Ja. Jo mer melaninrik man er, desto bedre naturlig beskyttelse har man mot å bli solbrent, men selv om man ikke blir solbrent, kan man utvikle både melanom og annen type hudkreft. Også en med melaninrik hud kan derfor ha behov for solbeskyttelse, spesielt etter en lang vinter uten sol.

Det kan være vanskelig å oppdage et melanom (føflekkreft), som gjerne kommer på steder som nødvendigvis ikke har fått mye sol, som under føttene, i håndflaten eller under negler. Hvis noe forandrer seg, for eksempel at man plutselig får en rar flekk eller en ny føflekk begynner å vokse eller endrer farge, må man følge med.

Nei. Solarium rett før en solferie er ikke en god ide. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge, men denne brunfargen beskytter ikke mye mot skader fra videre soling. Solarier har langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol, og også mer av UVB-strålene. UVA bruner det pigmentet som allerede finnes i huden. Det kan være fort gjort å bli lurt til å være lenger i utesola hvis du tror du har underlag. Du utsetter dessuten huden for en «dobbel dose» UV-stråler, hvis du først tar solarium og så er i sola. 

Stoffene som brukes i solkremer i Norge er godt regulert og er trygge å bruke. Det er viktig å bruke solkrem som et supplement til andre måter å beskytte seg på, og å finne en solkrem man liker, så den blir brukt. Her kan apotekene gi gode råd. 

UVB-strålene stoppes av vinduet, mens en del av UVA-strålene slipper gjennom. Det skal i praksis en del til for å få en skadelig mengde UVA gjennom vindu, men UVA bruner det pigmentet som allerede finnes i huden, og kan gi huden en kortvarig farge. UVA-strålene kan også føre til rynker og gi DNA-skader i huden.  

Ja. Ingen solkrem beskytter 100 prosent, og derfor vil noe UVB-stråler slippe gjennom og bidra til at kroppen produserer vitamin D. Sola er en viktig kilde til vitamin D, og det er kort tid i sola som skal til før du har fått dagsdosen. Du får også vitamin D gjennom kosten, og som tilskudd.

Det ikke nødvendig å bruke solkrem når sola står lavt på himmelen om vinteren her i nord. Når sola begynner å stå høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø, er solkrem igjen viktig. 
Mange kremer har en utløpsdato eller et lite krukkemerke som angir hvor mange måneder kremen kan holde seg etter at kremen er åpnet. Hvis kremen lukter ok og ser grei ut, kan du fortsatt bruke den. 

En generell anbefaling er å bruke minimum faktor 30, og smøre rikelig. Hvor mye den enkelte må beskytte seg i sola, avhenger blant annet av hudtype, tid på dagen og året, og hvor sterk sol det er der du er. Ingen faktor gir full beskyttelse, og du bør uansett ikke forlenge tiden du er i sola, selv om du har brukt høy faktor. Da kan høy faktor gi falsk trygghet. UVA-beskyttelsen skal være minst 1/3 av solfaktoren (SPF), så en solkrem med høyere solfaktor vil også bety høyere beskyttelse mot UVA-stråling. Barn og voksne kan godt bruke samme krem, selv om det finnes egne kremer som er tilpasset for barn.

De fleste smører seg med altfor lite krem og får derfor mye lavere beskyttelse enn emballasjen lover. For å få effekt av solkremen, er det avgjørende å bruke tilstrekkelig mengde. En håndfull solkrem må til for å dekke en hel kropp. Har du på klær og skal smøre bare deler av kroppen, trenger du tilsvarende 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver av armene, forsiden og baksiden av overkroppen, og 2 teskjeer til hvert av bena. Husk å smøre utsatte steder som ansikt, nakke og ører.

Smør deg rikelig før du går ut, så kremen får tid til å virke, og smør gjerne en gang til. Da varer beskyttelsen lenger, og du får dekket områder du ikke fikk smurt første gangen. Gjenta omtrent hver annen time, og ellers hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen.

Ja. Selvbruningskremer er et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Selvbruningsprodukter beskytter ikke mot sol, så husk solbeskyttelse selv om du har brunfarge av selvbruning.  

Produkter som sprayes på må ikke pustes inn, og selvbruningsprodukter som spraytan kan derfor være et arbeidsmiljøproblem for ansatte

Nei. Det som skjer er at det gule pigmentet fra betakaroten lagres i fettvevet og i huden, og farger dette gult, men denne fargen gir ikke huden noen beskyttelse mot solstråler. 

Hvis du bruker kosttilskudd med betakaroten, så hold deg til doser under 4 mg. En risikovurdering har blant annet vist at røykere som bruker en høy dose av betakaroten har økt risiko for lungekreft

Fargestoffet betakaroten finnes naturlig i grønnsaker, frukt og bær. Det er ingen helserisiko ved å få mye betakaroten gjennom vanlig mat, tvert imot er dette matvarer som mange gjerne kan spise mer av. 

Ja. Melanotan («Barbiedop») er et kunstig hormon som kan gi alvorlige bivirkninger. Det stimulerer pigmentcellene i huden til å produsere melanin, slik at huden ser mørkere ut. Melanotan er ikke godkjent i noen land. Det er dermed ingen kontroll på om produktet er forfalsket eller tilsatt andre ulovlige stoffer. På mattilsynet.no finnes en risikoprofil av melanotan (matilsynet.no, på engelsk). Se også hva den engelske kreftforeningen, Cancer Research UK, skriver om melanotan (cancerresearchuk.org).

Hvis du ikke har noen hudforandringer som gir mistanke om hudkreft, eller du av andre grunner har blitt anbefalt å sjekke deg hos lege, er det ikke nødvendig. Men oppdager du en flekk, ny eller gammel, som skiller seg veldig ut fra de andre du har, eller du har et sår som ikke vil gro, bør en lege se på det.

Solbeskyttelse viktig hele livet

Huden «husker» episoder når vi blir solbrent eller vi er mye i intens sol. Derfor har solbeskyttelse betydning gjennom hele livet, fra vi er barn og til vi er gamle. Sørg for at barn også er godt beskyttet, og at de lærer om sola. Da kan de slippe mange vonde episoder med å være solbrent i årene fremover. Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sol.

Tiltak på samfunnsnivå må til

Samfunnet må legge til rette for å begrense helseskadelig UV-stråling, og ansvaret ligger både på lokalt og nasjonalt nivå. Blant annet må uteområder i barnehager og skoler ha både sol- og skyggesteder. For å redusere solariumsbruk, må flere virkemidler tas i bruk, som merking med helseadvarsel i all markedsføring, markedsføringsforbud – eller forbud mot solarium.

De fleste tilfeller av melanom og annen hudkreft har sammenheng med mye UV-stråler, som vi får fra sol og solarium. Hvis flere tar hensyn til solrådene vil vi få færre tilfeller av hudkreft. Våre anbefalinger samsvarer med anbefalinger i andre land, og bygger på nasjonal og internasjonal dokumentasjon.

Solrådene er utviklet sammen med forskere. For å kunne gi så riktig og oppdatert informasjon som mulig, samarbeider vi blant annet med forskere og fagpersoner ved: 

Du kan laste ned eller bestille informasjonsmateriell.

Quiz: Test din kunnskap om sol og hudkreft

Var dette nyttig?